Naturfibre - Naturens tekstiler


Naturfibre -  Naturens tekstiler
Fiberhistorien er like gammel som den menneskelige sivilisasjonen. 
Det er funnet spor av naturlige fibre fra eldgamle sivilisasjoner over hele verden. 
I mange tusen år var bruken av fiber begrenset av naturlige fibre som lin, bomull, silke, ull og plantefibre. Lin regnes for å være den eldste og mest brukte naturlige fiberen siden antikken. 

Fibre kan deles inn i naturlige fibre og menneskeskapte eller kjemiske fibre. 

Naturfibre har tradisjonelt blitt brukt i alle kulturer i verden for å lage klær, byggematerialer, for oppbevaring og til daglig bruk som tau og fiskegarn. 
I gamle dager brukte de ulike typer naturfibre avhengig av hva som var tilgjengelig av planter i området i naturen. 
 


Hvordan produseres fibrene? 
Forskjellige deler av planter brukes i produksjon. Fibre kan ekstraheres fra barken, stilken, bladene, skall, frø og gress. 
Animalske fibre er hentet fra forskjellig dyrepels og ull, og insektfibre hentes fra kokonger.

Det første komposittmaterialet i historien ble tilsynelatende laget med leire og halm i Egypt for 3000 år siden for å bygge murer. Hamp ble dyret i Kina i 2800 f.Kr. og regnes som en av de eldste naturlige fibrene som ble tatt til bruk for å lage produkter sammen med lin. 
Hamp ble brukt til å lage seil til båter. Lin eller fint lin ble brukt til å gravlegge egyptiske faraoer. 
Brennesle ble brukt til å lage fiskegarn i gamle dager.

India er rikt på planteressurser, og bruken av en rekke naturlige fibre som banan, ananas, sisal, hamp, kokosnøtt, palmer, gress etc var mye utbredt før i tiden. 
Bruken ble begrenset når bomull fikk status som den viktigste plantefiberen.
I bomullsproduksjon så utgjør økologisk bomull en svært liten prosentandel av bomullsproduksjonen. Silke, lin og jute er andre naturlige fibre som fortsatt er populært idag. 



Hva er fibrene laget av? 
Selv om naturen bugner av fibermaterialer, spesielt cellulosetyper som bomull, tre, korn og halm, så er det kun ett antall som kan brukes til tekstilprodukter eller andre industrielle formål. 
Hvilken type fiber som skal brukes i kommersielt sammenheng bestemmes som regel av fiberens lengde, styrke, smidighet, elastisitet, slitestyrke, absorpsjonsevne og forskjellige overflateegenskaper. De fleste tekstilfibrene er slanke, fleksible og relativt sterke. 

Naturfibre kan klassifiseres om de er vegetabilsk, eller cellulosebasert, slik som bomull, lin og jute. 

Dyrefibre, eller proteinbaserte fibre, inkluderer ull, mohair og silke. 

De vegetabilske fibrene kan deles inn i mindre grupper basert på hvilke deler av planten som anvendes. 
Bomull, kapok og kokos er eksempler på fibre som kommer fra hår fra frøene, eller fra de indre veggene av frukten. Der består hvert fiber av en enkelt, lang, smal celle. 
Lin, hamp, jute og ramie er bastfibre, som forekommer i det indre bastvevet til visse plantestengler og består av overlappende celler. 
Abaca, henequen og sisal er fibre som kommer fra en del av det fibrovaskulære systemet til bladene. 
Kjemisk består alle de vegetabilske fibrene hovedsakelig av cellulose, selv om de også inneholder varierende mengder av stoffer som hemicellulose, lignin, pektiner og voks, som må fjernes eller reduseres ved bearbeiding.

De animalske fibrene består av proteiner og inneholder med unntak av silke,- pels og ull fra dyr. Silkefilamenter er fra kokongene som er spinnet av møll-larver.








Bomull
Bomull er en svært gammel kulturplante som har vært dyrket i alle verdensdeler i mange tusen år. Noen av de eldste bomullsfibrene er fra rundt 5000 f.Kr. og ble oppdaget i Mexico.
Bomull har også blitt brukt i India og Egypt i over 5000 år. 

Bomull er fibre fra bomullsplantens frø som brukes til tekstilfiber og er den største av naturfibrene. Planten er en flerårig urt eller liten busk, og blir vanligvis dyrket som en ettårig plante. Bomullsfrukten er en kapsel på størrelse med en valnøtt, med tre til fem rom og frø som har mange lange hvite bomullsfibre.
For å dyrke bomull må det være et varmt klima, for planten liker ikke temperaturer under 10 grader. Det må være fuktig i vokseperioden og innhøstingen må være tørr. Ofte kan vekstkårene variere, derfor kan fibrenes lengde, tykkelse, farge og glans også være veldig forskjellige. 
Det går mellom 175 og 225 dager fra såing til bomullen er moden. 
Høsting av bomull blir gjort for hånd eller med maskin. Håndplukking gir høyere kvalitet fordi det bare er den ferdige bomullen som plukkes og ikke uferdige frøkapsler. Det er ofte bare en kort periode på cirka fire uker at bomullen kan plukkes, og i denne perioden kreves det mye arbeid hvis bomullen skal høstes for hånd.

Etter høsting blir bomullen ettermodnet og tørket. Deretter skilles de korteste fibrene kalt linters, fra de lengre fibrene (minimum 15 mm) som kan brukes til tekstilfibre. Av 100 kilo bomull er det 35 kilo som blir til spinnbar tekstilfiber. 
 





Lin fiber og tekstil


Lin
Lin er et av de tidligste produktene kjent for sivilisasjonen. Den er en gammel kulturplante som trolig har vært brukt i mer en 10 000 år. Bruken av lin er svært gammel hos babylonierne, assyrerne, fønikere og i det gamle Egypt. I Egypt brukte de lin som tekstilfiber, og fibrene ble brukt til ulike formål, inkludert klær og svøp til mumier. 
Bruken av lin var i tillegg viktig for grekerne og romerne. Lin har vakker glans, er lite elastisk og krøller derfor lett. Den er ikke en viktig plante for tekstilproduksjonen globalt og produksjonen har gått ned og er liten sammenlignet med bomull og andre plantefiber, men den er viktig i Europa. Fremstillingsprosessen fra plante til fiber er lang, noe som er en årsak til at lin er så kostbart.

Lin er en bastplante og fiberen fra stenglene brukes som tekstilfiber. Panten blir 60–120 centimeter høy og har en ugreinet stengel som er tynn og elastisk. Bladene er smale og grønne, og blomstene er blå eller hvite og sitter øverst på stenglene. Frukten består av en kapsel med fem blanke frø som spirer lett. 
Planten er ettårig og må derfor sås hvert år. Vekstsesongen er 90 til 100 dager. 
I Norge sås lin i mai og høstes i august–september. Det vokser bare èn viltvoksende art i Norge, kalt Vill-lin, som er 5–25 centimeter høy med små, hvite blomster.



Hamp fiber og tekstil


Hamp
Hamp har vært en viktig kulturplante helt siden oldtiden. 
Hamp er bastfibre som ligner nesle, lin og jute, men er noe grovere og lengre enn lin og sterkere enn jute. Den råtner svært langsomt. Den er svært motstandsdyktig mot vann, men vanskelig å bleke. Hamp fiberen er blank og sterk, men ikke elastisk. 

Hamp planten blir 2–3 meter høy og har håndkoblede blad med 5–7 småblad. Det er hannplanten som gir den beste hampen, fordi den har finere bastfibre enn hunnplanten.
Bastfibre fra stengelen til hamp (cannabis sativa) brukes til tekstilfibre. 

Planten har god motstand mot ugress og skadedyr slik at lite eller ingen plantevernmidler er nødvendig. Planten kan dyrkes uten vann. En fordel med hamp er at den, som nesle, kan dyrkes i mange land og bidra til lokal produksjon av plantefibre for tekstiler. 






Ull fiber og garn


Ull
Ull har en svært lang historie over hele verden og er fortsatt en veldig viktig handelsvare idag. Sauer var et av de første dyrene som ble gjetet av mennesker. Sauene ga folk mat, klær og husly. Når mennesker flyttet fra sted til sted, var sauene lette å og ta med seg videre.
Ull er naturlige animalske proteinfiber som brukes til tekstiler. Kjøp og salg av ullduk var viktig for mange områder. Så tidlig som 4000 f.Kr. ble ullduker brukt i byen Babylon. 
Babylon betyr «ullland». 
Ordet ull brukes ofte om fibre fra sau som er den største kilden til animalske tekstilfibre, men det brukes også om fibre fra andre pattedyr.

Ull fra andre dyr enn sau kalles også for dyrehår. Viktigst er geiter og kaniner, men også ull fra andre husdyr som kamel og alpakka, kjæledyr som hund, og ville dyr, som vikunja og moskus, brukes som tekstilfiber. Ull har mange like egenskaper uavhengig av hvilket dyr eller hvilken rase det kommer fra. Felles for forskjellige typer ull er at den bør vaskes med liten mekanisk bearbeiding og med vaskemiddel beregnet for ull. 
Den årlige produksjonen av ull i verden er rundt to milliarder kilo. Halvparten av dette er merino. Saueull utgjør omtrent én prosent av den globale tekstilfiberproduksjonen, og andelen har de senere årene vært fallende. Dette skyldes at det produseres mindre ull og mer polyester.






Brennesle fiber (Bilde av: Fride Kramer Riseng - Nesle.no) og garn 


Brennesle 
Også kalt Nesle er en plante fra neslefamilien. Den kan bli opptil 5 meter høy og vokser over mesteparten av verden. Brenneslen er en bastfiber, fiberen er i et lag mellom barken i stilken og har en kremhvit til grå farge avhengig av røytingen. Røyting er en prosess der bastfiberen løsner. (Foråtnelsesprosess) 
Den er viltvoksende og er ikke avhengig av tilgang på jord, derfor ble ofte neslen kalt for fattimannssilke og fattigmannslin før i tiden. 
I lin og hamp er de eldste fibercellene i bunnen av planten, mens de yngste fibercellene er på toppen. I brennesle derimot, er de eldste fibrene på utsiden, og de yngre fibrene lenger inn. 
Det finnes flere arter nesle i verden som brukes til fiberutvinning, blant annet rami. 
Siden det er komplisert å bearbeide nesle til fiber, er det begrenset produksjon. 
Fiberutvinning av nesle er fortsatt under utvikling, men med sitt store potensiale kan den vise seg å bli en ressurssterk plante fremover.







Kommentarer

Legg inn en kommentar